Følgedag i praksis

I dag har jeg og Ingrid hatt såkalt følgedag med praksisveilederen vår. Egentlig skulle læreren vår fra HiB vært med, men hun er syk så da ble det ikke slik. Det fungerte veldig godt med veilederen også, så ingen sure miner.

På sykehjemspraksisen i fjor var følgedagen skummel og vanskelig. Vi hadde ansvar for en pasient og læreren vår fulgte pinlig nøye med på at alt forgikk som det skulle.
I dag hadde jeg og Ingrid også ansvar for hver vår pasient, men jeg føler at veilederen har mye mer tillit til at vi klarer ansvaret enn det læreren i fjor gjorde. Det kan jo kanskje ha noe å gjøre med at en eventuell lærer fra skolen bare er med oss denne ene dagen, mens veilederen har sett oss i flere dager og har et bedre bilde av hva vi kan og ikke kan.

Alt i alt vil jeg si at dagen var en positiv opplevelse. Det var deilig å bare kunne konsentrere seg om en pasient og ikke dilte etter sykepleieren "min" fra rom til rom. Han jeg hadde som pasient fikk dusjet og stelt seg og ble litt ekstra godt tatt vare på. Jeg tror det er viktig at vi som studenter klarer å ta litt ekstra vare på de gode tingene hos pasientene. Leger, sykepleiere og hjelpepleiere er det meste av tida meget stresset og ting skal skje til riktig tid ellers er dagen helt ute av rytme. Da er det viktig at vi som studenter (i tillegg til å lære oss prosedyrer og slike ting) kan innimellom ta oss litt bedre tid og få pasienten til å føle seg mer sett.

Da var halve uka gått og jeg har en seinvakt og en tidligvakt igjen før jeg ikke trenger å jobbe før på tirsdag igjen, det er bra det:)